[REVIEW]: "NO_GJEN_002"

[lyngstadanders]

Review checklist

Reviewers, please go though the checklist below and tick the boxes that are fulfilled.
If one check is not fulfilled, or requires some more discussion, press the target sign to the right on that line and convert to issue. Follow up the point there.
The reviewes may add any additional comments, besides these general checks, as commenst below.

Before you start:

Please add the indicator ID to the title of this issue (replacing the placeholder text that reads "indicatorID"), or check that it is not already there.
Also, under lables in the right column, locate and choose the correct indicatorID from the list (if not already chosen).

Conflict of interest

• I confirm that I have conflict of interest that makes me unsuited to review this indiator. If not, I will convert this checkbox into an issue and declare my conflict there.

Code of Conduct

• I confirm that I read and will adhere to the code of conduct.

General checks

• Contribution and authorship: Does the author list seem appropriate and complete?
• Meta data: Does the metadata entered for the indicator seem correct, including ECT class and ecosystem type?
• Introduction and concusion: Is the introduction written so that it sums up the general method and usabillity of the indicator?
• Legibility and structure: Is the documentation written so that is is easy, or at least possible, to follow the arguments? Is each header and sub-header populated with the appropriate text?
• Images, tables and figures: Does the documentation contain the appropriate amount of tables, figures and images, and do these have high enough quality?
• A statement of uncertaint and needs: Do the authors include the clear description of the different sources of uncertainty or errors for the indicator?
• Validation: Does the documentation include some sort of validation for the precition of the indicator values, and is this validation sufficient?
• Relevance: Do the reviewers judge that this indicator has relevance as an ecosystem conditio indicator for the given ecosystems?
• Reproducability: Is the documentation sufficient, or seem sufficient enough, to make the results entirely reproducable by the reviewers?
• References: Does the references seem appropriate and do important hyperlinks work?

[lyngstadanders]

Overordna kommentarer (mye r likt med kommentarer for NO_GJEN_001):

Den flybildebaserte gjengringsindikatoren virker i det store og hele fornuftig for våtmark. Den er basert på høgde av busker og trær, og ikke på dekning. Dekning er vel så relevant som høgde, men disse aspektene er vel oftest korrelert slik at en indikator basert på høgde kanskje gir et ok bilde av tilstanden? Representativiteten til en høgdebasert gjengroingsindikator bør likevel beskrives bedre.
Det kan kanskje skrives noe mer rundt at dette gir mulighet til å gå tilbake i tid og konstruere tidsserier for ØT, og at det er en mulighet den LiDAR-baserte tilnærmingen aldri kan gi uansett om LiDAR-opptak blir gjentatt i tida framover.

En mindre kommentar: Overgrowing eller encroachment er de engelske begrepene for gjengroing jeg oftest har sett i bruk.

Kommentarer til punkter på sjekklista:
@meta data: Hva betyr ECT? For myr er det kjent at nasjonalt grunnkart underestimerer myrareal betydelig. Dette bør beskrives.
@Introduction: Det bør beskrives hvilke faktorer som ligger bak. F.eks. at gjengroing i våtmark skyldes drenering i naturtyper uten hevd.
@Legibility and structure: Det er ganske komplisert informasjon som formidles, men det er logisk oppbygd og i stor grad forståelig. I praksis vil det være de mest avanserte brukerne som klarer å overskue innholdet. Det kan gjøres en jobb med å gjøre dette lettere tilgjengelig, f.eks. ved å ha en oversikt over forkortelser tidlig i dokumentet.
@A statement of uncertainty and needs: Ulemper med modellen beskrives godt. Jeg savner mer omtale av påvirkningsfaktorer, samt at det kan diskuteres hva som skal inngå i en (vurdering av?) ØT. Dette bør utdypes, antakelig med en opplisting av påvirkningsfaktorer som kan relateres til denne indikatoren, samt hvordan den økologiske sammenhengen er. Påvirkningsfaktorer og omtale av disse kan vise til/hentes fra rødlistevurderinger.
@Validation: NiN-data og hvor brukbare disse er diskuteres godt. Det kan kanskje sies noe mer om at NiN-data ikke er representative (pressområder er prioritert i kartlegginga). Jeg tror det er en del å hente på å trekke inn vegetasjonskart som en del av validering/modellutvikling/etablering av bakkesannheter. Vegetasjonskartene er gjerne basert på flybildetolking + (mye!) feltarbeid, og gir et unikt bilde av tilstand på et punkt tilbake i tid. Det vil kreve en del jobb, men her kan gamle data gi økt presisjon. For slåttemyr hadde det vært interessant å sjekke spesifikt hvordan det tar seg ut på flybilder når man går gjennom en langsom suksesjon med gjengroing for så å restaurere (rydde og slå). Dette må i så fall gjøres på de noen titalls lokalitetene der slått er gjenopptatt. Jeg er ikke sikker, men jeg ser for meg at dettte også kan bidra til at modellen blir mer presis. Men mulig det dreier seg om så små arealer at det forsvinner i mengden (outlier e.l.).

@ Relevance: Her har jeg flere kommentarer.

1. Det er skrevet et par setninger om ulike referanser mellom naturtyper med og uten hevd, og det er fint. Jeg finner imidlertid ikke noe som viser hvordan dette slår ut for semi-naturlige naturtyper og naturtyper som ikke er hevdbaserte (innen våtmark). Dette er på ett nivå helt ok; vi regner med at gjengroing reflekterer en dårligere tilstand i begge tilfeller. De økologiske faktorene er imidlertid ulike siden vi i semi-natur får gjengroing som et resultat av endra bruk i tillegg til (potensiell) gjengroing som skyldes drenering. I Nybø & Evju 2017 er det (for våtmark) skilt mellom naturtyper med og uten hevd ("Semi-naturlig myr og våteng" vs. "Myr og kilde") bl.a. med bakgrunn i at indikatorer får ulik tolking avhengig av slik tilhørighet. Løsningen her kan være å beskrive dette, og å si at gjengroing er negativt i begge tilfeller. Da går vi ikke inn i årsaken til gjengroingen. Alternativet er å eksplisitt skille "Semi-naturlig myr og våteng" fra "Myr og kilde". Der mangler kart. Mulige løsninger kan være å koble dette mot et grøftekart når det foreligger slik at vi kan si at gjengroing + drenering = dårligere tilstand pga. drenering, mens gjengroing uten drenering skyldes andre faktorer. Andre faktorer er da i første rekke ingen hevd, men kanskje også klimapåvirkning. NDVI slår ulikt ut for ANO-punkter i semi-naturlig myr enn myr uten et hevdregime (mer grønning i slåttemyr over tid = gjengroing etter opphør av slått). NDVI kan derfor kanskje brukes i en modellering av utbredelse av slåttemyr, men det ligger nok et stykke fram i tid.

2. Det er et (økologisk) unaturlig skille mellom tresatt og ikke tresatt myr, men det er greit begrunna ut fra praktiske muligheter til å skille disse arealkategoriene basert på fjernmålingsdata. Indikatoren gjelder bare ikke tresatt myr, og dette bør komme fram enda klarere. Det bør også inn en setning eller to som viser til estimat på myrareal med og uten trær. Referanse Bryn et al. 2018.

3. Det er supert at bioklimatisk sone brukes, men hvorfor ikke også bioklimatisk seksjon? Det er kombinasjonen av disse (=bioklimatisk region) som mest presist kan handtere naturvariasjon på regional skala. Her er det lett å snuble i regionbegrepet siden det brukes både om geografiske deler av landet og kombinasjonen sone+seksjon. Det hadde vært fint å sett hvordan sonene er aggregert, mulig jeg kan ha noen innspill der. Det bør presiseres at det som er anvendt er bioklimatiske soner (og eventuelt seksjoner/regione) sensu Bakkestuen et al., og ikke Asbjørn Moens vegetasjonssoner/seksjoner/regioner. Jeg antar i hvert fall at det er Bakketuens bioklim. tilnærming som er anvendt siden den er tilgjengelig for GIS-analyser? Kartene ligner, men overlapper ikke helt (cf. BN på kysten av Møre og Trøndelag). Moen baserte seg på utbredelse av arter og naturtyper og konstruerte ut fra det soner og seksjoner. Bakkestuens kart er vel basert på modellering (ut fra klimatiske faktorer??).

4. Referanseverdi er vanskelig. Ulike naturtyper har ulik dekning av busker og trær, og dette endres også langs økologiske gradienter (LKMer) innad i hovedtyper og grunntyper. F.eks, mer busker og trær i myrkant enn myrflate, som er en gradient som vil være utspent i mange (de fleste?) NiN-polygoner. Å basere seg på tilstand fra NiN-polygoner og relatere det til gjengroing kan introdusere en betydelig usikkerhet, og dette bør nok beskrives bedre. Inngår de samme naturtypene i NiN-datasetter som for NO_GJEN_001? Se i så fall kommentar der. Det ble gjort et forsøk på å trekke noen grenser for prosentvis dekning av busker og ØT for noen år siden, men det var egentlig en halvdårlig ekspertvurdering basert på skalaen som NiN bruker for dekning av busksjikt (og som derfor var speila i datasettene). Husker ikke ref. i farta, men er i en av rapportene om oppfølging av fagsystemet/ØT. Mulig dette kunne vært dratt inn i en diskusjon av referanseverdier.

@references: Referanselista er litt tynn, det er f.eks ingen referanser til NiN-litteratur eller kartleggingsinstrukser basert på NiN. Lenker til datasett etc. er vel og bra, men ofte er det et arbeid som kan refereres som ligger bak. Lenkeråte er et kjent fenomen, uten stabile referanser vil det antakelig være vanskelig å spore opp en del data og datagrunnlag om noen år.